Livet i La Paz

Tiden har begynt å fly veldig fort her i La Paz. Livet har smilt til meg de siste par ukene etter en tid med sykdom. Dagene går unna med lek med unger, gymundervisning og til å utvide utstyrsbanken på skolen. Jeg rekker som regel en herlig kaffe og en prat med en annen frivillig på vei hjem fra jobb. Og plutselig er det bare to uker igjen her. Det føles feil å reise fra Bolivia og ikke ha sett Saltørkenen (Salar de Uyuni), så jeg får prøve å komme meg av gårde neste helg. Jeg kommer helt klart til å savne Bolivia. Hver dag nyter jeg den fantastiske utsikten mot de delvis snøkledde, mektige fjellene (5600-6000m) som ligger omkring La Paz. Barna på dagsenteret/barneskolen er helt fantastiske, og i enkelte øyeblikk så tenker jeg at det kunne vært greit å jobbe i barne- og ungdomsskolen også.
På den annen side så er jeg klar for å komme meg videre på tur. Gleder meg spesielt til biff, rødvin og vennetreff i Buenos Aires. Norge og Nordhassel klinger også godt i øret etter fem og en halv måned på tur, men en ting av ganga :-)

DÅP
På lørdag var jeg i barnedåp med min vertsfamilie. Fikk beskjed dagen før om at dåpen begynte klokka 10 i kirka. Igjennom oppveksten har jeg lært av min far at jeg ikke skal la folk vente på meg, og helst møte litt før avtalt tid. Denne tankegangen har jeg lært meg å like, og noen måneder i Latin Amerika har ikke rokket ved det. Så jeg stod opp klokka 9 og spiste min frokost og var klar til å dra 09.40. Jeg tok min bok, satte på noe musikk og satte meg i stuen. Klokka 10 begynner de andre å svirre rundt å gjøre seg klare. Vel, vi braste inn kirkedøra idet presten kastet vann på 8 mnd gamle Emiliano. Tidsnok til å bli med på bildesessionen, men vi gikk glipp av prestens velvalgte ord :-)
Emiliano har blitt født inn i en holden familie. Det var en veldig stilig dåpsfest med masse god mat, kaker, alkohol og kanapeer. Jeg fikk følelsen av at dåpen er mer enn en sermoni. Den markerer begynnelsen på barnets kristne liv. Det var høytidlige taler av barnets faddere, hvor de fortalte hvordan de så på oppgaven de var gitt. Vi ble alle gitt nattverdsbrød og trosbekjennelsen ble sagt.
Det som kanskje er mest artig med å gå på familiefester som dette er å møte nye interessante folk. En av disse var en 75 år gammel tidligere tannlege med stor interesse av skandinavisk krigshistorie. Han har bodd i Bolivia i hele sitt liv, men kunne gjengi i detalj; konflikten i Jøssingfjorden, heltene fra Telemark, Shetlands-Larsen og russernes ’brente jords taktikk’ i Finnmark. Imponerende!
En ’onkel’ av meg viste seg å være en filmprodusent, og jobbet for tiden med en reklamesnutt for å fremme turisme i Bolivia. Målgruppen er vestlige turister, og håpet er at den skal bli bra nok til å vises på CBS og BBC. Det var i løpet av denne samtalen jeg kom frem til at jeg nok må besøke saltørkenen før jeg drar fra Bolivia.

LURT (igjen)
I Guatemala ble jeg to ganger frastjålet mitt kamera. Livet i Bolivia har derimot fortont seg som veldig trygt. Etter å ha vandret i ’de skumle strøk’ i El Alto i halvannen måned uten at noe skummelt har hendt, ble jeg, godt hjulpet av min naivitet, offer for et kreativt røveri.
En fyr som gikk foran meg på gata mistet en pose, og jeg prøvde å få påkalle hans oppmerksomhet, men i travle El Alto var han over alle hauger og ’hørte’ ikke at jeg ropte, ’tilfeldigvis’ stoppet en annen fyr også opp ved denne posen som lå på bakken. Da vi kikket på hva som var inni oppdaget vi at det var masse penger (eller trikset med en bunt med papir og en hundrelapp ytterst) og vi hadde ikke mer enn tatt opp posen før fyren som hadde mistet posen var tilbake, fikk posen sin, men ble helt vill og hevdet at det manglet masse penger, og insisterte på å kroppsvisitere oss. Det gikk veldig fort, og jeg rakk bare å holde på mitt kamera og mp3-spiller. Plutselig forsvant de med et glis rundt munnen og jeg oppdaget at jeg var en mobiltelefon fattigere.
Det var en brukt telefon jeg kjøpte da jeg ankom Bolivia..så det tapet kan jeg stå for. Men det er litt irriterende å tenke på at jeg antageligvis vil gå på et liknende stunt neste gang også. Tror jeg er født litt naiv, jeg har ikke antenner for å lukte slikt.

TingTarTid
Bakgrunnen for at jeg var i El Altos bakgater da jeg ble robbet , var at jeg skulle hente gymbenkene jeg har bestilt fra et sagbruk der. Det er helt klart billigere å bruke håndtverkere her nede enn hjemme, men man kan ikke regne med å få varen levert til avtalt tid. Jeg føler det går mye tid bort i brutte avtaler. Jeg må tilbake på tirsdag, og bare krysse fingrene for at de er ferdige til da.

PENGENE FRA JOHANNE
Av de 2000 kronene som ble sendt fra Høgeleide til Alalay, så er det fortsatt 850 kroner som er ubrukt. De pengene som er brukt er: 950 kr til barnehjemmet på La Ceja. To av guttene trenger en del medisiner, og noe av pengene gikk til det .De 8 guttene som bor der nå ble kledd opp fra topp til tå med skoleuniformer. De ble skikkelig ’guapo’(kjekke). De går på skole hver dag fra kl 14 til 18, og det er masse jenter i klassen så de var virkelig stolte over å kunne se skikkelige ut. Tror Sergio brukte en halvtime i speilet før første skoledag :-)
200 kroner er brukt i innkjøp av gymutstyr på dagsenteret hvor jeg jobber; 10 baller, teppefliser, maling til idrettsbanen og disse to benkene (à 2,5 m) Vi har det veldig gøy i gymundervisningen. Tidligere har det vært slik at 15-20 elever bare har fått utdelt en blære av en ball og fått beskjed om å spille fotball. Nå har vi skikkelige leker og aktiviteter og masse moro :-) Skal legge ved bilder når benkene er kommet på plass.
Fortsatt er det altså 850 kroner igjen. Guttene på la Ceja lovte meg at de skulle skrive kort nå i helga, så jeg sender det sammen med en overraskelse til deg, Johanne :-)