En grensebrytende dag

Aa krysse landegrenser kan gjoeres enkelt og vanskelig. For min reisepartner passet det best med en direkte foersteklassesbuss, mens jeg hadde litt mer tid, og gikk for den litt billigere og litt mer spennende melkeruta. Saa fremt man kommer helskinnet fra det saa er dette helt klart aa foretrekke. Det ble litt mer spennende enn jeg hadde tenkt :-)

Jeg hadde paa forhaand kjoept en billett som skulle ta meg fra Antigua til Tapachula i Mexico. Reiseagenten min soerget for aa faa meg inn til hovedstaden og henviste meg til den riktige bussen. Jeg var den eneste utlending blant 50 chapiner (guatemaltekere). Bussen kjoerte umiddelbart etter min paastigning, en halvtime foer den tida jeg var fortalt den skulle dra. Jeg tenkte at jeg burde spoerre en gang til hvor den skulle..og det kom frem at reiseagenten ikke holdt alt han lovet, iom at denne bussens endestasjon var en god time unna Tapachula.

I loepet av den seks timers reisen mot grensa, gikk tankene fire aar tilbake og til serenedipity oeya i det indiske hav . I likhet med bussene paa Sri Lanka, og kanskje i enda stoerre grad, saa er bussene et medium for folk som har ting de oensker aa ha sagt, eller solgt.
Det brygger opp til presidentvalg (kommende soendag) i Guatemala, og den foerste taleren paa bussen var en ivrig, og kanskje litt vel aggresiv etter min smak, tilhenger av Otto Perez som stadig tar innpaa Alvaro Colom i det som kan bli doedt loep til helga. Det kan av og til gaa litt heftig for seg, saa mens velgerne gaar til urnene har jeg valgt aa soeke midlertidig asyl i Mexico.

Etter den politiske budbringeren sto de frem en etter en. Blant andre, han som hadde all verdens vidunderligheter samlet i en krem. Ved aa bruke denne kremen kan du bli frisk fra hva som helst. Best av alt, den kostet kun 7 kroner.
En som vant gehoer blant passasjerene var evangelisten. Katolisismen staar sterkt blant de lavere sosiale lag i Guatemala (deriblant min familie som har en Jesusfigur samt et kors, begge paa hoeyde med meg, staaende i stua ) Da han spurte om vi hadde funnet Herren, og var klar over at Jesus var var verbet og ikke substantivet i livene vaare, saa var det mer respons paa bussen enn tidligere.
Personen som fikk mest sympati hos meg, var han som forkynnet om fornuftig kosthold og hygiene. Han solgte et piratkopiert blad som inneholdt masse raad som jeg tror kan komme godt med i de fleste husholdninger.

I de stoerre byene langs veien mot grensa; Esquintla, Mazatenango, Retalhulen og Coatepeque hadde vi fem-ti mminutters pauser. Paa den tida var det uraad aa forflytte seg ut. Bussen ble nemlig fylt opp med selgere av alle slag; hamburgere, frukt, bakst, aviser, og ikke minst, saft og brus. Det er hoey arbeidsledighet i Guatemala, og mange om beinet naar det skal selges ting. Voksne mannfolk kjemper om aa faa vaere den som faar solgt deg en brus. Prisen prutes ned, og de sitter igjen med en quetzals fortjeneste (70 oere). Jeg tror ikke det er noen enkel hverdag.

De mennesker som ; mangler lem, er blinde eller paa andre maater er fysisk hindret fra aa jobbe, karrer seg inn i bussene og ber om penger. Man har ikke gode velferdsordninger som kan sikre dem verdige liv. I mens vestlige msk ikke er vant med aa gi penger til tiggere(eller jeg snakker kanskje bare for meg selv), saa er guatemaltekerne flinke til aa gi en en eller to quetzaler naar de passerer.

Det maa sies at man kjoerer gjennom storslaatt natur paa vei mot grensa til Mexico. Det er saa mange vulkaner i Guatemala, og de ruver saa majestetisk. Paa klarvaersdager (som gaarsdagen) saa er det helt fantastisk.

Da jeg ankom den guatemalske grensebyen Tecun..(ja Johannes..det var som aa ankomme Badulla) Veiene var haaploese. Og jeg ble tatt med til ´busstasjonen´hvor fem sykkeltaxier stod klar for aa ta meg til grensa. Pengene mine, samt passet mitt, var gjemt paa den beste plassen jeg vet paa kroppen. Jeg gjorde en daarlig deal med en pengeveksler..og fikk vel 60% av verdien da jeg vekslet inn 20 dollar i mexicanske pesos. Han mente jeg ikke ville klare meg til Tapachula med det..men guideboken min sa noe annet, saa jeg forklarte at det var alle dollarene mine.
Jeg hadde en anelse om at det ikke var saa langt til grensa, men det var ikke sjans for for aa faa noen til aa hinte om retningen, saa jeg avtalte en rimelig pris(15 quetzales) med en sykkeltaxi. Underveis til den den guatemalske grensestasjonen forklarte sjaafoeren meg at jeg etter aa ha faatt stempel ut av Guatemala ville jeg trenge sykkeltaxi de 5 km til den meksikanske grensestasjonen. Dette var sjaafoeren villig til aa gjoere for 160 pesos (det noeyaktige beloepet som jeg fikk utbetalt av pengeveksleren). Endelig forsvant naiviteten hos denne karen, og jeg ble saa sint som jeg bare kan huske aa ha blitt en gang foer i Borella junction i Colombo. Paa dette tidspunktet kunne jeg se grensestasjonen..saa jeg gikk av, brukte et par av de kjipe ordene jeg har laert paa spansk, og vi forlot hverandre i sinne.
Etter aa ha betalt 7 ureglementerte kroner til damen som stemplet passet, saa kunne jeg spasere over broa til Mexico. Det viste seg aa vaere en 500 meters nydelig gaatur (og ikke de 5 km jeg var forespeilt av taxisjaafoeren..surprise surprise)

Jeg var blitt advart mot Mexico og kjeltringer, men alt det kjipe jeg opplevde denne dagen, skjedde paa guatemalsk side.

Noen sa en gang at; naar noe hoeres for godt ut til aa vaere sant, saa er det antakeligvis det.. Dette gjelder ikke taxier fra Ciudad Hidalgo til Tapachula (45 min i en combibil). Denne kostet mindre enn den lille kilometeren paa sykkeltaxi. Jeg ante litt uraad da jeg satte meg inn..for hvordan kunne dette loenne seg? Men etter at jeg satte meg inn kjoerte vi en liten runde i byen..folk dukket opp fra overalt, og vi var plutselig 18-20 stk i 14 seter. Det fikk meg til aa foele bedre, da visste jeg at jeg ikke kom til aa bli robbet :-) Det var en nydelig varm dag, og deilig aa vaere paa mexikansk side. Etter eget oenske slapp de meg av paa busstasjonen..jeg foelte at det ville vaere best aa bare komme seg videre. Grensebyer er et sted hvor man har lettere for aa bli lurt enn andre... Etter et nydelig mexikansk maaltid med masse sterk salsa og en papayajuice, saa kom jeg meg paa nattbussen til Oaxaca. Der er jeg naa. Fantastisk by, som jeg forteller om en annen gang. 1.og 2. november feirer de ´De doedes dag´ her, bedre enn noe annet sted har jeg hoert. Gleder meg veldig :-)

Bilder fra en tid tilbake

Noen bilder fra Antigua, sosiale festligheter, og ikke minst vaar favorittrestaurant La Peña (som antakeligvis har det beste husbandet i Guatemala) Jeg savner tonene deres allerede. De er et kombinert latino/Andes-region/ folk - band...(!)

Legg merke til pistolen til bussjaafoeren :-)

Er man i Guatemala, saa maa man faa med seg litt handicraft og kunnskap om tradisjoner

Dette har vaert mi laerinne de siste par ukene.

Jeg har plukket med meg litt spansk :-)

Llago de Atitlan.. hmm , det var her jeg skrev historier fra som gikk med stroemmen :-) Det er en mektig innsjoe omgitt av vulkaner. Det finnes landsbyer for enhver turists smak rundt Atitlan. St Cruz for litt hoey standard, San Marcos for meditasjon og helsefarm, Panahachel for markeder og gode restauranter, San Pedro for de som vil roeyke marihuana... Det var jo selvsagt der vi endt opp. Ble moett av unge gutter som hadde laert seg et par nyttige engelske fraser; ´are you interested in some good shit, the best shit in town, f***ing cheap´. I San Pedro tror jeg det gaar an aa leve uten aa kunne spansk. Masser av avdankede dophoder. I tidligere tider ble omraadene rundt Atitlan kalt Gringotenango (stedet for amerikanere) Spesielt mange hippier fartet ned hit. I San Pedro kikker politiet den andre veien..vel vitende om at bygda deres har funnet seg sin oekonomiske nisje, ja, for de dyrker ogsaa ´good shit´ her..

Jeg var saa heldig aa faa overvaere en tradisjonell Mayasermoni paa en av de lokale restaurantene. Om enn noe langtrukket, saa var det interessant :-)

Antigua er fylt med kirker og ruiner. Dette er et gammelt kloster som ligger midt i byen.

Fra de fleste steder i Antigua kan man bevitne vulkanen Agua. I regntiden gjoeres dette best tidlig paa morgenen..ettersom det som regel skyer til paa ettermiddagen.

I familien min har vi stadig gode maaltider.

Vi har faatt oss en amerikansk kamerat i Antigua, som vi har besoekt ganske ofte. Vi setter veldig pris paa hans selskap.

Uteliv :-)

Alle utesteder i Antigua stenger senest klokka ett. Etter dette tidspunktet er alternativet aa gaa paa en av de illegale´underjordiske´ nattklubbene. Jeg rekner med at disse nattklubbeierne betaler godt for at politiet skal holde seg unna. Vi ble smuglet inn med kodede bank paa doera, og med like mye hemmelighetsskremmeri paa vei ut. Det ble bare snaalt. For utenfor var det et massivt oppbud av taxisjaafoerer klare til aa hooke tak i deg. Det var en bra kveld. Klientellet paa nattklubben bestod av 50-50 Guatemaltekere og turister. Kos dere paa denne loerdagskveld :-)

God helg :-)

Hei alle sammen :-) Takk til alle som gir lyd fra seg. Det er gøy å høre om hvordan ting går hjemme. (bilder kommer i morgen)

UTFLUKTER

Tiden går, jeg lærer stadig mer spansk og får bredere innsikt i Guatemalsk kultur. Skolen arrangerer turer hver ettermiddag til ulike destinasjoner av interesse.

I løpet av de siste par ukene har jeg bl.a.fått besøke en økologisk Macedamian-produserende gård, en nøttetype som er mest vanlig i Australia og på Hawaii. Nøtten kan spises bar, men er også herlig når den brukes i sjokolade. Oljen, som utgjør det meste av nøttens vekt, blir brukt til hudkrem.
I en liten landsby utenfor Antigua, San Antonio Aguas Calientes, var jeg vitne til tradisjonelle Guatemalske kurtiserings- og bryllupstradisjoner. I tillegg var det demonstrasjoner og forklaringer til landets fargerike håndverkstradisjoner. Jeg fikk lage tortilla, spise den trad. retten pepiàn og drukket guatemalsk kaffe. Det var en skikkelig ’treat’. Det var et profesjonelt turistopplegg som man i vestlige land ville betalt langt mer enn den 10’eren vi betalte for opplevelsen.

Vi har ogsaa rukket aa besoeke en kaffeplantasje, kaffemuseum, kulturmuseum, samt diverse kirker og kloster. Det er berikende drypp. Men av og til foeles det som om man har saa mye aa gjoere at man maa droppe utfluktene. Man skal jo ogsaa studere spansk!

En av de mektigste opplevelsene jeg noen gang har hatt, hadde jeg i 2500 meters høyde ved vulkanen Pacaya. Etter 1,5 times gåing opp heia kom vi til området med vulkanisk stein. Den er skarp i kantene og varm å tråkke på. Noen av våre ’medturister’ hadde ikke lest hjemmeleksa si, og kom i trange skjørt, på crocs og slippers. Det endte med smeltede såler, og blodige sår på beina. Det var ingen av de smilende guidene våre som kom på å nekte dem å gå ut i vulkanområdet.

Vi klatret opp til vulkanen sent på ettermiddagen. Lavaen glødet kraftig, og man fikk lov til å gå så nærme man turte. Jeg antar at man ikke ville fått like frie tøyler i et vestlig land. Det var så varmt at man måtte hele tida flytte på seg for ikke brenne seg under føttene. Når man kom helt nær så kunne man høre den 2000 graders lavaen renne nedover. Jeg hadde med meg en ’gåstokk’. Da jeg holdt den mot det flytende så tok den fyr lenge før den nådde lavaen. Det var en het og mektig opplevelse.

BRYLLUP

På under en måned har jeg fått være i bryllup på tre forskjellige kontinent. Da den eneste datteren i vertsfamilien min skulle gifte seg så ble det ikke spart på noe. 400 mennesker og et

stort marimbaorkester dannet rammen for en fantastisk kveld. I fra festen begynte klokka 18 til den var ferdig rundt midnatt så var det masse folk på dansegulvet. Grunnet antall mennesker så spiste vi litt på skift. Maten bestod av grønnsaksris, salat, rundstykke og burger. Til drikke gikk det i øl og whiskey, samt en søt drikk blandet i melk (som ikke falt helt i smak hos meg) Enkelte taklet ikke alkoholen like bra, og et par sentrale aktører i bryllupet lot knyttenevene tale for seg i en liten amper stund. Det gikk over :-) Marimbamusikken (xylofon) er nok av aquired taste. Jeg klarer ikke helt å like det. Men det er veldig tradisjonelt i Guatemala, så jeg må nok bare bli vant til det.

HISTORIE

Guatemala er en nasjon som har hatt traumatiske stunder i relativt nyere tid.

I norske historiebøker,i et kald krig perspektiv, blir man ofte presentert USAs intervensjon og avsetting av den ’sosialdemokratiske’ presidenten, og den påfølgende borgerkrigen. Da min lærerinne skulle fortelle meg om de tunge tidene, begynte hun på 40-tallet og fortalte om grusomme tider under de ’demokratiske’ presidentene fra 1945-1954 (min skandinaviske guidebok fremhever disse reformvennlige presidentene som det beste som har skjedd Guatemala)

Det var en stor splid mellom innfødte og de med spansk opprinnelse. Det forekom raid med voldtekter og kidnapping av jenter. Foreldre måtte gjemme ungene sine for at de ikke skulle bli tatt. Myndighetene innførte portforbud hver kveld, og det var en tid preget av usikkerhet.
I all rettferdighet, myndighetene eksproprierte store eiendommer fra utenlandske selskaper (først og fremst bananproduserende United Fruit Company). Dette kom guatemalske bønder til gode. USA anså dette som anti-amerikansk, og var redd for smitteffekten i mellom-amerika. Når da presidenten i Guatemala, i datidens setting, presterte å si at han hadde stor respekt for kommunismen, så skrev han sitt eget avskjedsbrev. CIA brukte 80-90 millioner dollar på å få han styrtet, og lyktes i juni 1954.

To fraksjoner skulle bli viktige i borgerkrigen som fulgte. Den regjeringsstyrte hæren og guerillaen. Guerillaen rekrutterte fattige landsbyboere ved å tilby dem høyere lønn (enn de syv kroner dagen de hadde). Guerillaen sørget for mat til familiene deres. Enkelte landsbyer ble utryddet som følge av å ha valgt feil side. I de forskjellige landsbyene fantes det angivere (hun brukte ordet Quisling..så vi nordmenn har nå blitt kjent for noe). Borgerkrigen var en langvarig og terrorfylt konflikt som varte helt opp til ulike fredsavtaler ble etablert på 80- og 90-tallet.

Mange av dere husker Rigoberta Menchù som vant fredsprisen i 1992. De fleste i hennes familie ble henrettet av det militære på 80-tallet. Hun er Quiche-indianer, og fikk prisen som følge av sin kamp for fred og forsoning. Hun lever i dag i beste velgående, og stilte til valg for det sosialistiske partiet i september. Hun oppnådde kun 5%. Det sier kanskje litt om hvor sosialismen står i mellom-amerika. Det er rart. For det er sjelden man opplever et land med slike enorme forskjeller mellom fattig og rik. En liten gruppe hvite, og noen ladinos (en blanding av indiansk og europeisk blod) lever i luksus, mens store deler av befolkningen lever for under 1 dollar om dagen. Det er sagt (litt flåsete, tror jeg) at overklassens barn reiser med jevne mellomrom til Miami for å klippe seg og shoppe. Mens de fattiges barn slutter skolen etter 1-2 år. Kontroversielt å si av hvilken grunn. Skolen er i utgangspunktet gratis, men barna må kjøpe blyant og kladdebok selv, enkelte skoleår må de også kjøpe en lærebok. Noen mener at det faktum at det ikke er 100% gratis er årsaken til at så mange slutter. Andre mener at det er en kultur blant fedre å nekte barna skole, slik at de heller kan bidra til familieøkonomien. Når man går rundt i byen møter man på mange barn som tilbyr seg å pusse skoene dine, på markedet er flere av selgerne knapt fylt ti år.

Det er en sterk machokultur her, og kvinnfolk må finne seg i mye. Det er mange hardtarbeidende blant kvinnfolkene her (sorry, her også, er vel det riktige å si). Skilsmissestatistikken er i likhet med i vesten, ikke noe pent syn. Kvinnene finner seg i mye, men har begynt å slå hardt ned på utroskap. Nær halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse.

Indianerne slår meg som driftige folk som skjønner penger. Veldig mange utnytter turistindustrien og finner sitt virke innen handicraft. Det er vel kanskje en grunn til at Mikrofinans virker å ha slått bra an her i Guatemala. På tirsdag skal jeg lære mer om det. En kaffebar arrangerer ukentlige foredrag med ulike emner. På tirsdag er det Micro-credit amongst coffèe plantation workers som er emnet.

Guatemala er kjent for sin kaffe, sine bananer og sukker. De er også verdens ledende kanel-produsent. Men den viktigste inntektskilden til landet er ex-patrioter som sender penger hjem. Store mengder guatemaltekere har opp igjennom årene bosatt seg i USA. Summen av pengene disse sender hjem betyr enormt mye for økonomien i landet.

Ex-Patriots

De siste par ukene har huset jeg bor i vært overfylt av ex-pat’s boende i Arizona, Los Angeles og San Francisco. ’Bestefar’ forteller om en ulykkelig tilværelse i statene. Han har bodd der ’av og på’ i 30-40 år, i New York og LA. Han har hatt alle slags jobber. Mistet to fingre, men lurt døden flere ganger. Særlig da han ble skutt av en 15-årig african-american mens han stod i en iskrembod i LA. Han er nå på social security og teller ned til kona kan pensjonere seg om to år. Da skal de flytte tilbake til Ciudad Vieja, Guatemalas første hovedstad, hvor han har et stykke jord. Det er utrolig at de etter å ha bodd så lenge i USA ikke kan noe engelsk. Det sier kanskje litt om det latinodominerte Los Angeles.

Tiden i Guatemala har de nyttet bra. Hver lunch har vært en fest i huset. 15 mennesker++ rundt bordene. Sammen med 10 andre i denne katolske familien reiste de på pilgrimsferd til det religiøse Esquipulas, sør i Guatemala. Det har folk gjort siden sent paa 1700-tallet, for aa besoeke den svarte Jesusstatuen og be.
I dag var de på kirkegården og la blomstre på sine forfedres graver, ettersom de ikke får være her på ’de dødes dag’ 1.november. Det er da de døde kommer hjem igjen. Tusenvis av drager hjelper de døde med å finne hjem, dragene har også som hensikt å holde bort onde ånder. Det blir litt av en begivenhet.

VENNER

Når man er på tur så er det ufattelig greit med venner. Samme dag som jeg begynte på skolen, så begynte også Julie fra New Zealand. Siden har vi hengt sammen. Det er utrolig gull. Det er så godt å ha noen å prate med. I kveld skal vi på en pub eid av et amerikansk ektepar i sekstiåra. Han er musiker, men har aldri kunne levd av det. Når de flyttet ned hit ble han kjent med lokale musikere, og sammen har de dannet husbandet på denne puben, La Pena. Det er en fantastisk mix av latinske toner med folkemusikk. Jeg kan love dere at de ville blitt vel mottatt på Tønder Festival. Vi har vaert der tre kvelder de siste to ukene.

Min mors fetter, Vidar, introduserte meg for Lissa, en professor ved et av de største mellomamerikanske universiteter. Hennes foreldre bor i Antigua, og jeg har fått gleden av å komme på middagsselskap til noe som må være det flotteste huset og beste maten i Antigua. Herlig selskap sammen med Guatemalas fremste arkeolog og andre personligheter. Helt fantastisk moro. Slik går nå dagene. De er fulle av kontraster. Ved å bo i en vertsfamilie og ha venner litt høyere på strå..så forsøker man å vandre rundt litt som en kamelon.

Noen av dere savner kanskje skitne røvere, kameraknabbing, frustrasjon og timelangt avhør på politistasjon? Jeg tenker at det finnes morsommere (for meg) ting å skrive om. Jeg følte meg litt nedfor i ca 24 timer..men det er nå et tilbakelagt kapittel. Det skjer så mye bra her :-)

Jeg har byttet spansklaerer. Hver uke saa kommer de og spoer om vi er fornoeyd med laereren og fremgang. I forrige uke saa foelte jeg det toppet seg litt, og at jeg ikke gledet meg til aa komme til time, saa jeg valgte den enkle loesningen. Hadde jeg visst at han naa er uten jobb for ei stund..toeffe realiteter..saa hadde jeg sikkert ikke hatt hjerte til aa gjoere det. Men sett fra en annen side saa hadde jo ikke hun jeg har naa hatt jobb om ikke.. Hmm. Jeg har det ihvertfall kjempegoey naa. Jeg snakker i forholdsvis greie setninger om jeg faar tid paa meg :-)

Jeg kommer direkte fra salsatime naa. Det er veldig goey..men forbaska utfordrende. Heldigvis saa har de sanger som teller rytmen. Mitt gehoer er lavmaal. Skal proeve et par timer til..saa faar vi se. Som jeg nevnte saa foeler jeg det er en viss machokultur her..det samme gjelder dansingen. Mannen er totalt konge paa salsagolvet. Det er ei utfordring for meg som i utgpkt er litt servil :-)
Haaper alt er vel med dere hjemme, at Pappa har det bra, at Norge gaar til EM, og at Start holder seg i eliten :-)

Vil bare legge til at jeg har faatt lov av familien aa legge ut bilder.

Med vennlig hilsen Steinar

Antigua, Guate

Det er nå ei uke siden jeg ankom Antigua.
Antigua (betyr gammel på spansk) er en vakker koloniby som ble grunnlagt i 1543 (da under navnet; Santiago). I 230 år fungerte den som hovedsted for visekongedømme Goathemala (fra Yucatan i nord til Costa Rica i sør). De aller fleste historiske bygninger stammer fra denne perioden. Byen er omgitt av mektige vulkaner. Vulkanen Agua ruver vakkert sør for byen. Den er 3750 m høy og kan sees overalt man går om det er klarvær (byen ligger på 1530m – for dere som noterer). Under regntiden, som vi nå går mot slutten av, så er toppen kun synlig om morgenen.Vulkanen Fuego ligger i sydvest, noe lenger fra byen. Denne spyttet ut masse gørr i går morges. Det er visst ikke så farlig. Tidligere har derimot Antiguas beliggenhet skaffet dem masse trøbbel. I den tiden da Antigua(Santiago) var hovedstad var den gjennomsnittlig rammet av et større jordskjelv hvert 20.år. I 1773 gav myndighetene opp og flyttet 50km til det som nå er Guatemala City (la capital). Antigua lå brakk i 50 år før man begynte med kaffeproduksjon i stor skala.

I dag har Antigua ca 35 000 innbyggere innenfor bygrensen, men dobbelt så mange om man regner med forstedene. I Guatemala er den kjent som byen med alle kirkene og ruinene. Folk er oppmerksom på dens spesielle betydning i Guatemalsk historie, og det er masse restriksjoner ved oppføring av nye bygg. Gatene er brostensbelagt, , det er forbud mot neonbelyste skilt, det er begrenset med elektriske kabler som er over jordhøyde, og det er tilnærmet forbud mot å bygge hus i flere etasjer.

Fra mai til og med oktober er det regntid her. Jeg tror jeg har truffet bra med årstiden. Regntiden er rimelig forutsigbar (i hvert fall den uka jeg har vært her) med nydelig vær frem til ca kl 16 så i løpet av et 2-3 timer kommer alt ned på ei gang. Gjennomsnittstempen er 18 grader, noe som gjør seg utslag i shortsvær midt på dagen og jakke på kvelden. Det finner jeg veldig behagelig. Det er lavsesong nå, og takk for det. Fra juni til august er det stappfullt med amerikanere og europeere her. Det er masser av restauranter, hoteller og kaffebarer i en by som har sine hovedinntekter fra turisme. Så det er nok ikke slik at vi er i et autentisk latinomiljø. Men kanskje en behagelig mellomting J Det er jo digg med brownie og bagel fra tid til annen.


Jeg bor sammen med en herlig kjernefamilie bestående av foreldre og to barn. Mannen er en slags møbelsnekker, sønnen er arkitektstudent, og datteren er barneskolelærinne. Hustruen lager masse varierte kulinariske herligheter på sitt kjøkken. Vi har touchet innom både ris, pasta, poteter, bønner , salater, kylling, svin, biff, frukt og grønt, fruktjuicer, smakfulle supper, og best av alt, god kaffe. Guatemala er jo kjent for sin kaffe, men det er visstnok ikke en selvfølge med god kaffe i de forskj hjem. Språkskolens kaffe er en skandale, pulverkaffe fra Nescafè er en fiesta i forhold til den man får der.

Jeg bor i et slags rekkehus. Når man kommer inn fra gaten møter man en liten hage, før man trer inn i stuen (som fungerer som oppholdsrom) Her er det et stort spisebord, veggseksjon, to sofaer og tv. Veggene er dekorert med store mektige religiøse symbol (et to meter høyt kors, og et like høyt bilde av Jesus) Går man gjennom stuen så kommer man til en patio, soverommene, kjøkken og bad sirkler rundt denne.



Til alt hell har jeg dumpet opp i nok et bryllup. Datteren i huset skal gifte seg på lørdag. Jeg har brukt av mine kvelder her til å lage dekorasjoner og invitasjoner til bryllupet. Det er skikkelig fancy/jålete..gull,glitter,engler.. klipping og liming. Veldig flott!
Jeg gleder meg veldig til bryllupet. Jeg må visst ta en time eller to med salsa denne uka, for det blir visst mye dansing i bryllupet.
Slik jeg har forstått det så deler foreldrene utgiftene slik at brudens foreldre tar seg av maten og festen, mens brudgommens foreldre fikser det seremonielle med kirka, samt spriten til festen. Familien har masse å gjøre om dagen. Jeg har fått indikasjoner på at bryllupet er noe denne familien prioriterer, og at de kanskje ikke har ressursene til å gjøre det så heftig som det kommer til å bli.
I går var det en formell seremoni i anledning bryllupet. En jurist kom og foretok en oppramsing/tale om ekteskapets plikter. Min spansk er jo ikke så veldig bra. Men jeg fikk med meg at han snakket litt om respekt for hverandre og hvor viktig det er med kommunikasjon, men mest av alt snakket han om de økonomiske og praktiske forhold ved ekteskapet. Brudeparet skrev under på avtalen, ca 15-20 av de 35 gjestene i selskapet skrev under som vitner på avtalen, og juristen stemplet og skrev under på brudeparets identifikasjonspapirer at de nå, ifølge Guatemalsk lov,var rette ektefeller.
Etter denne seremonien fikk vi servert et festmåltid laget av brudens mor og to av hennes venninner. Jeg fikk anledning til å møte mange av familiemedlemmene, Red Label kom på bordet, latinomusikken strømmet ut av høyttalerne, bordene ble ryddet bort og vi fikk danset litt (og de fikk ledd litt av den ’istein’ som de stadig har oppe til vurdering om de skal kalle Roca (som betyr stein på spansk) eller Pedro (som en eller annen har kommet på at er mitt spanske navn))
Brudgommen og hans familie har sterke indianske trekk, men er visstnok ikke en del av Mayakulturen. Da Pedro Alvarado bistod Hernán Cortés med å nedkjempe Aztekerriket i Mexico på 1520 tallet tok han noen indianerstammer til fange og gjorde dem til krigere i sin hær på ferden videre sørover. Brudgommen kommer fra en landsby som er etterkommere etter disse indianerne. Det er ganske utrolig at de har klart å bevare mange av sine særtrekk og tradisjoner i løpet av de nesten 500 årene.

Jeg føler meg beæret som får lov til å være med på dette. Mens de andre vertsfamiliene har 3-4 språkskoleelever boende hos seg, og arter seg mer som pensjonat, så bor jeg her som eneste utlending (det bor to guatemalske studenter her) og føler meg veldig velkommen.

Grunnen til at jeg er i Guatemala er at jeg ønsker å lære spansk. Etter 20 timer på skolebenken føler jeg at jeg har fått med meg masse vokabular. Jeg kan forstå en del, spesielt skriftlig. Oppbygning av setninger er derimot ei skikkelig utfordring. Preposisjoner og verbbøyninger skaper store frustrasjoner. Jeg må prøve å være positiv. Det skjer masse i og rundt språkskolemiljøet, så det er lett å miste fokus. Hver dag arrangerer skolen tur og guidinger i Antigua og omegn. Blant backpackere er det mye snakk om hvor man har reist og slikt..have I done the volcano, yet? Lake Atitlan is so lovely , you’ll just have to go… osv Jeg har jo lyst til å få med meg litt når jeg er her, men prøver å ikke hoppe på alt mulig. Har begynt å putle med reiseplaner for en 3 ukers periode i begynnelsen av november sammen med ei venninne på skolen, men det kommer jeg tilbake til siden.

Man har jo behov for sosial omgang med folk, og det faller mest naturlig aa omgaas andre studenter. Vi snakker da oftest paa engelsk, saa det er nok et drawback for spansklaeringen..men vi proever aa snakke spansk :-)
Jeg får prøve å bruke mer av energien min på verbene nå! Jeg er mye mer positiv i dag (mandag) enn hva jeg var paa fredag :-)

Torsdagskvelden var min første på byen. Vi var på konsert på et utested. Stemningen stod i taket, for like før konserten begynte var det liveoverføring fra Latin American Idol (som strekker seg helt fra Argentina opp til Mexico) Guatemalske Carlos Penne stakk av med seieren og er den store helten her nå. For dere som er kjent med Guate-pop så spås han å bli den nye Ricardo Arjona. Gratulasjoner vanket fra presidenten, og ikke minst vokalisten i bandet på konserten jeg var på. Han ropte ut navnet ’ Carlos Penne’ både i mellom, og midt i sangene, til enorm jubel.

Gaarsdagens fotballkamp mellom Antigua og bunnlaget Amatitlan var en kamp Antigua normalt skulle vinne. De grønne og hvite tok da også oppskriftsmessig ledelsen med ei flott heading tidlig i kampen. Det ble en nokså kjedelig fortsettelse hvor Antigua lett kunne avgjort etter et par store sjanser. 20 minutter før slutt tok det helt av. Amatitlan utnytter at keeper står langt ute, utligningen er et faktum. Minuttet senere gjør Antiguas høyreback en kraftig feilvurdering som sender motstanderens venstreflanke alene mot keeper. Han gjør ingen feil, og det koker blant de 50-60 bortesupporterne. Antigua setter inn en voldsom sluttspurt, og klarer å utligne ved en heroisk stupheading. Antigua har fått blod på tann. Men vi er i sentralamerika…Amatitlan-spillerne ligger som strødd rundt på banen og haler ut tida. Keeperen drar en Fostervold og ser ut som han holder på å dø. Båremannskapet løper antakeligvis mer det siste kvarteret enn enkelte spillere gjorde hele kampen.
Antigua kjører på..Amatitlan får tildelt to røde kort for munnbruk og uthaling, på overtid blåser dommeren straffe til hjemmelaget..komplett uforståelig...men det funket bra siden jeg og de fleste andre på tribunen heier på de Avocadogrønne . Dessverre makter ikke eksekutøren presset. Vi går hjem litt skuffet over resultatet, men strålende fornøyd med spenningsnivået og fotballopplevelsen