Antigua, Guate

Det er nå ei uke siden jeg ankom Antigua.
Antigua (betyr gammel på spansk) er en vakker koloniby som ble grunnlagt i 1543 (da under navnet; Santiago). I 230 år fungerte den som hovedsted for visekongedømme Goathemala (fra Yucatan i nord til Costa Rica i sør). De aller fleste historiske bygninger stammer fra denne perioden. Byen er omgitt av mektige vulkaner. Vulkanen Agua ruver vakkert sør for byen. Den er 3750 m høy og kan sees overalt man går om det er klarvær (byen ligger på 1530m – for dere som noterer). Under regntiden, som vi nå går mot slutten av, så er toppen kun synlig om morgenen.Vulkanen Fuego ligger i sydvest, noe lenger fra byen. Denne spyttet ut masse gørr i går morges. Det er visst ikke så farlig. Tidligere har derimot Antiguas beliggenhet skaffet dem masse trøbbel. I den tiden da Antigua(Santiago) var hovedstad var den gjennomsnittlig rammet av et større jordskjelv hvert 20.år. I 1773 gav myndighetene opp og flyttet 50km til det som nå er Guatemala City (la capital). Antigua lå brakk i 50 år før man begynte med kaffeproduksjon i stor skala.

I dag har Antigua ca 35 000 innbyggere innenfor bygrensen, men dobbelt så mange om man regner med forstedene. I Guatemala er den kjent som byen med alle kirkene og ruinene. Folk er oppmerksom på dens spesielle betydning i Guatemalsk historie, og det er masse restriksjoner ved oppføring av nye bygg. Gatene er brostensbelagt, , det er forbud mot neonbelyste skilt, det er begrenset med elektriske kabler som er over jordhøyde, og det er tilnærmet forbud mot å bygge hus i flere etasjer.

Fra mai til og med oktober er det regntid her. Jeg tror jeg har truffet bra med årstiden. Regntiden er rimelig forutsigbar (i hvert fall den uka jeg har vært her) med nydelig vær frem til ca kl 16 så i løpet av et 2-3 timer kommer alt ned på ei gang. Gjennomsnittstempen er 18 grader, noe som gjør seg utslag i shortsvær midt på dagen og jakke på kvelden. Det finner jeg veldig behagelig. Det er lavsesong nå, og takk for det. Fra juni til august er det stappfullt med amerikanere og europeere her. Det er masser av restauranter, hoteller og kaffebarer i en by som har sine hovedinntekter fra turisme. Så det er nok ikke slik at vi er i et autentisk latinomiljø. Men kanskje en behagelig mellomting J Det er jo digg med brownie og bagel fra tid til annen.


Jeg bor sammen med en herlig kjernefamilie bestående av foreldre og to barn. Mannen er en slags møbelsnekker, sønnen er arkitektstudent, og datteren er barneskolelærinne. Hustruen lager masse varierte kulinariske herligheter på sitt kjøkken. Vi har touchet innom både ris, pasta, poteter, bønner , salater, kylling, svin, biff, frukt og grønt, fruktjuicer, smakfulle supper, og best av alt, god kaffe. Guatemala er jo kjent for sin kaffe, men det er visstnok ikke en selvfølge med god kaffe i de forskj hjem. Språkskolens kaffe er en skandale, pulverkaffe fra Nescafè er en fiesta i forhold til den man får der.

Jeg bor i et slags rekkehus. Når man kommer inn fra gaten møter man en liten hage, før man trer inn i stuen (som fungerer som oppholdsrom) Her er det et stort spisebord, veggseksjon, to sofaer og tv. Veggene er dekorert med store mektige religiøse symbol (et to meter høyt kors, og et like høyt bilde av Jesus) Går man gjennom stuen så kommer man til en patio, soverommene, kjøkken og bad sirkler rundt denne.



Til alt hell har jeg dumpet opp i nok et bryllup. Datteren i huset skal gifte seg på lørdag. Jeg har brukt av mine kvelder her til å lage dekorasjoner og invitasjoner til bryllupet. Det er skikkelig fancy/jålete..gull,glitter,engler.. klipping og liming. Veldig flott!
Jeg gleder meg veldig til bryllupet. Jeg må visst ta en time eller to med salsa denne uka, for det blir visst mye dansing i bryllupet.
Slik jeg har forstått det så deler foreldrene utgiftene slik at brudens foreldre tar seg av maten og festen, mens brudgommens foreldre fikser det seremonielle med kirka, samt spriten til festen. Familien har masse å gjøre om dagen. Jeg har fått indikasjoner på at bryllupet er noe denne familien prioriterer, og at de kanskje ikke har ressursene til å gjøre det så heftig som det kommer til å bli.
I går var det en formell seremoni i anledning bryllupet. En jurist kom og foretok en oppramsing/tale om ekteskapets plikter. Min spansk er jo ikke så veldig bra. Men jeg fikk med meg at han snakket litt om respekt for hverandre og hvor viktig det er med kommunikasjon, men mest av alt snakket han om de økonomiske og praktiske forhold ved ekteskapet. Brudeparet skrev under på avtalen, ca 15-20 av de 35 gjestene i selskapet skrev under som vitner på avtalen, og juristen stemplet og skrev under på brudeparets identifikasjonspapirer at de nå, ifølge Guatemalsk lov,var rette ektefeller.
Etter denne seremonien fikk vi servert et festmåltid laget av brudens mor og to av hennes venninner. Jeg fikk anledning til å møte mange av familiemedlemmene, Red Label kom på bordet, latinomusikken strømmet ut av høyttalerne, bordene ble ryddet bort og vi fikk danset litt (og de fikk ledd litt av den ’istein’ som de stadig har oppe til vurdering om de skal kalle Roca (som betyr stein på spansk) eller Pedro (som en eller annen har kommet på at er mitt spanske navn))
Brudgommen og hans familie har sterke indianske trekk, men er visstnok ikke en del av Mayakulturen. Da Pedro Alvarado bistod Hernán Cortés med å nedkjempe Aztekerriket i Mexico på 1520 tallet tok han noen indianerstammer til fange og gjorde dem til krigere i sin hær på ferden videre sørover. Brudgommen kommer fra en landsby som er etterkommere etter disse indianerne. Det er ganske utrolig at de har klart å bevare mange av sine særtrekk og tradisjoner i løpet av de nesten 500 årene.

Jeg føler meg beæret som får lov til å være med på dette. Mens de andre vertsfamiliene har 3-4 språkskoleelever boende hos seg, og arter seg mer som pensjonat, så bor jeg her som eneste utlending (det bor to guatemalske studenter her) og føler meg veldig velkommen.

Grunnen til at jeg er i Guatemala er at jeg ønsker å lære spansk. Etter 20 timer på skolebenken føler jeg at jeg har fått med meg masse vokabular. Jeg kan forstå en del, spesielt skriftlig. Oppbygning av setninger er derimot ei skikkelig utfordring. Preposisjoner og verbbøyninger skaper store frustrasjoner. Jeg må prøve å være positiv. Det skjer masse i og rundt språkskolemiljøet, så det er lett å miste fokus. Hver dag arrangerer skolen tur og guidinger i Antigua og omegn. Blant backpackere er det mye snakk om hvor man har reist og slikt..have I done the volcano, yet? Lake Atitlan is so lovely , you’ll just have to go… osv Jeg har jo lyst til å få med meg litt når jeg er her, men prøver å ikke hoppe på alt mulig. Har begynt å putle med reiseplaner for en 3 ukers periode i begynnelsen av november sammen med ei venninne på skolen, men det kommer jeg tilbake til siden.

Man har jo behov for sosial omgang med folk, og det faller mest naturlig aa omgaas andre studenter. Vi snakker da oftest paa engelsk, saa det er nok et drawback for spansklaeringen..men vi proever aa snakke spansk :-)
Jeg får prøve å bruke mer av energien min på verbene nå! Jeg er mye mer positiv i dag (mandag) enn hva jeg var paa fredag :-)

Torsdagskvelden var min første på byen. Vi var på konsert på et utested. Stemningen stod i taket, for like før konserten begynte var det liveoverføring fra Latin American Idol (som strekker seg helt fra Argentina opp til Mexico) Guatemalske Carlos Penne stakk av med seieren og er den store helten her nå. For dere som er kjent med Guate-pop så spås han å bli den nye Ricardo Arjona. Gratulasjoner vanket fra presidenten, og ikke minst vokalisten i bandet på konserten jeg var på. Han ropte ut navnet ’ Carlos Penne’ både i mellom, og midt i sangene, til enorm jubel.

Gaarsdagens fotballkamp mellom Antigua og bunnlaget Amatitlan var en kamp Antigua normalt skulle vinne. De grønne og hvite tok da også oppskriftsmessig ledelsen med ei flott heading tidlig i kampen. Det ble en nokså kjedelig fortsettelse hvor Antigua lett kunne avgjort etter et par store sjanser. 20 minutter før slutt tok det helt av. Amatitlan utnytter at keeper står langt ute, utligningen er et faktum. Minuttet senere gjør Antiguas høyreback en kraftig feilvurdering som sender motstanderens venstreflanke alene mot keeper. Han gjør ingen feil, og det koker blant de 50-60 bortesupporterne. Antigua setter inn en voldsom sluttspurt, og klarer å utligne ved en heroisk stupheading. Antigua har fått blod på tann. Men vi er i sentralamerika…Amatitlan-spillerne ligger som strødd rundt på banen og haler ut tida. Keeperen drar en Fostervold og ser ut som han holder på å dø. Båremannskapet løper antakeligvis mer det siste kvarteret enn enkelte spillere gjorde hele kampen.
Antigua kjører på..Amatitlan får tildelt to røde kort for munnbruk og uthaling, på overtid blåser dommeren straffe til hjemmelaget..komplett uforståelig...men det funket bra siden jeg og de fleste andre på tribunen heier på de Avocadogrønne . Dessverre makter ikke eksekutøren presset. Vi går hjem litt skuffet over resultatet, men strålende fornøyd med spenningsnivået og fotballopplevelsen