God helg :-)

Hei alle sammen :-) Takk til alle som gir lyd fra seg. Det er gøy å høre om hvordan ting går hjemme. (bilder kommer i morgen)

UTFLUKTER

Tiden går, jeg lærer stadig mer spansk og får bredere innsikt i Guatemalsk kultur. Skolen arrangerer turer hver ettermiddag til ulike destinasjoner av interesse.

I løpet av de siste par ukene har jeg bl.a.fått besøke en økologisk Macedamian-produserende gård, en nøttetype som er mest vanlig i Australia og på Hawaii. Nøtten kan spises bar, men er også herlig når den brukes i sjokolade. Oljen, som utgjør det meste av nøttens vekt, blir brukt til hudkrem.
I en liten landsby utenfor Antigua, San Antonio Aguas Calientes, var jeg vitne til tradisjonelle Guatemalske kurtiserings- og bryllupstradisjoner. I tillegg var det demonstrasjoner og forklaringer til landets fargerike håndverkstradisjoner. Jeg fikk lage tortilla, spise den trad. retten pepiàn og drukket guatemalsk kaffe. Det var en skikkelig ’treat’. Det var et profesjonelt turistopplegg som man i vestlige land ville betalt langt mer enn den 10’eren vi betalte for opplevelsen.

Vi har ogsaa rukket aa besoeke en kaffeplantasje, kaffemuseum, kulturmuseum, samt diverse kirker og kloster. Det er berikende drypp. Men av og til foeles det som om man har saa mye aa gjoere at man maa droppe utfluktene. Man skal jo ogsaa studere spansk!

En av de mektigste opplevelsene jeg noen gang har hatt, hadde jeg i 2500 meters høyde ved vulkanen Pacaya. Etter 1,5 times gåing opp heia kom vi til området med vulkanisk stein. Den er skarp i kantene og varm å tråkke på. Noen av våre ’medturister’ hadde ikke lest hjemmeleksa si, og kom i trange skjørt, på crocs og slippers. Det endte med smeltede såler, og blodige sår på beina. Det var ingen av de smilende guidene våre som kom på å nekte dem å gå ut i vulkanområdet.

Vi klatret opp til vulkanen sent på ettermiddagen. Lavaen glødet kraftig, og man fikk lov til å gå så nærme man turte. Jeg antar at man ikke ville fått like frie tøyler i et vestlig land. Det var så varmt at man måtte hele tida flytte på seg for ikke brenne seg under føttene. Når man kom helt nær så kunne man høre den 2000 graders lavaen renne nedover. Jeg hadde med meg en ’gåstokk’. Da jeg holdt den mot det flytende så tok den fyr lenge før den nådde lavaen. Det var en het og mektig opplevelse.

BRYLLUP

På under en måned har jeg fått være i bryllup på tre forskjellige kontinent. Da den eneste datteren i vertsfamilien min skulle gifte seg så ble det ikke spart på noe. 400 mennesker og et

stort marimbaorkester dannet rammen for en fantastisk kveld. I fra festen begynte klokka 18 til den var ferdig rundt midnatt så var det masse folk på dansegulvet. Grunnet antall mennesker så spiste vi litt på skift. Maten bestod av grønnsaksris, salat, rundstykke og burger. Til drikke gikk det i øl og whiskey, samt en søt drikk blandet i melk (som ikke falt helt i smak hos meg) Enkelte taklet ikke alkoholen like bra, og et par sentrale aktører i bryllupet lot knyttenevene tale for seg i en liten amper stund. Det gikk over :-) Marimbamusikken (xylofon) er nok av aquired taste. Jeg klarer ikke helt å like det. Men det er veldig tradisjonelt i Guatemala, så jeg må nok bare bli vant til det.

HISTORIE

Guatemala er en nasjon som har hatt traumatiske stunder i relativt nyere tid.

I norske historiebøker,i et kald krig perspektiv, blir man ofte presentert USAs intervensjon og avsetting av den ’sosialdemokratiske’ presidenten, og den påfølgende borgerkrigen. Da min lærerinne skulle fortelle meg om de tunge tidene, begynte hun på 40-tallet og fortalte om grusomme tider under de ’demokratiske’ presidentene fra 1945-1954 (min skandinaviske guidebok fremhever disse reformvennlige presidentene som det beste som har skjedd Guatemala)

Det var en stor splid mellom innfødte og de med spansk opprinnelse. Det forekom raid med voldtekter og kidnapping av jenter. Foreldre måtte gjemme ungene sine for at de ikke skulle bli tatt. Myndighetene innførte portforbud hver kveld, og det var en tid preget av usikkerhet.
I all rettferdighet, myndighetene eksproprierte store eiendommer fra utenlandske selskaper (først og fremst bananproduserende United Fruit Company). Dette kom guatemalske bønder til gode. USA anså dette som anti-amerikansk, og var redd for smitteffekten i mellom-amerika. Når da presidenten i Guatemala, i datidens setting, presterte å si at han hadde stor respekt for kommunismen, så skrev han sitt eget avskjedsbrev. CIA brukte 80-90 millioner dollar på å få han styrtet, og lyktes i juni 1954.

To fraksjoner skulle bli viktige i borgerkrigen som fulgte. Den regjeringsstyrte hæren og guerillaen. Guerillaen rekrutterte fattige landsbyboere ved å tilby dem høyere lønn (enn de syv kroner dagen de hadde). Guerillaen sørget for mat til familiene deres. Enkelte landsbyer ble utryddet som følge av å ha valgt feil side. I de forskjellige landsbyene fantes det angivere (hun brukte ordet Quisling..så vi nordmenn har nå blitt kjent for noe). Borgerkrigen var en langvarig og terrorfylt konflikt som varte helt opp til ulike fredsavtaler ble etablert på 80- og 90-tallet.

Mange av dere husker Rigoberta Menchù som vant fredsprisen i 1992. De fleste i hennes familie ble henrettet av det militære på 80-tallet. Hun er Quiche-indianer, og fikk prisen som følge av sin kamp for fred og forsoning. Hun lever i dag i beste velgående, og stilte til valg for det sosialistiske partiet i september. Hun oppnådde kun 5%. Det sier kanskje litt om hvor sosialismen står i mellom-amerika. Det er rart. For det er sjelden man opplever et land med slike enorme forskjeller mellom fattig og rik. En liten gruppe hvite, og noen ladinos (en blanding av indiansk og europeisk blod) lever i luksus, mens store deler av befolkningen lever for under 1 dollar om dagen. Det er sagt (litt flåsete, tror jeg) at overklassens barn reiser med jevne mellomrom til Miami for å klippe seg og shoppe. Mens de fattiges barn slutter skolen etter 1-2 år. Kontroversielt å si av hvilken grunn. Skolen er i utgangspunktet gratis, men barna må kjøpe blyant og kladdebok selv, enkelte skoleår må de også kjøpe en lærebok. Noen mener at det faktum at det ikke er 100% gratis er årsaken til at så mange slutter. Andre mener at det er en kultur blant fedre å nekte barna skole, slik at de heller kan bidra til familieøkonomien. Når man går rundt i byen møter man på mange barn som tilbyr seg å pusse skoene dine, på markedet er flere av selgerne knapt fylt ti år.

Det er en sterk machokultur her, og kvinnfolk må finne seg i mye. Det er mange hardtarbeidende blant kvinnfolkene her (sorry, her også, er vel det riktige å si). Skilsmissestatistikken er i likhet med i vesten, ikke noe pent syn. Kvinnene finner seg i mye, men har begynt å slå hardt ned på utroskap. Nær halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse.

Indianerne slår meg som driftige folk som skjønner penger. Veldig mange utnytter turistindustrien og finner sitt virke innen handicraft. Det er vel kanskje en grunn til at Mikrofinans virker å ha slått bra an her i Guatemala. På tirsdag skal jeg lære mer om det. En kaffebar arrangerer ukentlige foredrag med ulike emner. På tirsdag er det Micro-credit amongst coffèe plantation workers som er emnet.

Guatemala er kjent for sin kaffe, sine bananer og sukker. De er også verdens ledende kanel-produsent. Men den viktigste inntektskilden til landet er ex-patrioter som sender penger hjem. Store mengder guatemaltekere har opp igjennom årene bosatt seg i USA. Summen av pengene disse sender hjem betyr enormt mye for økonomien i landet.

Ex-Patriots

De siste par ukene har huset jeg bor i vært overfylt av ex-pat’s boende i Arizona, Los Angeles og San Francisco. ’Bestefar’ forteller om en ulykkelig tilværelse i statene. Han har bodd der ’av og på’ i 30-40 år, i New York og LA. Han har hatt alle slags jobber. Mistet to fingre, men lurt døden flere ganger. Særlig da han ble skutt av en 15-årig african-american mens han stod i en iskrembod i LA. Han er nå på social security og teller ned til kona kan pensjonere seg om to år. Da skal de flytte tilbake til Ciudad Vieja, Guatemalas første hovedstad, hvor han har et stykke jord. Det er utrolig at de etter å ha bodd så lenge i USA ikke kan noe engelsk. Det sier kanskje litt om det latinodominerte Los Angeles.

Tiden i Guatemala har de nyttet bra. Hver lunch har vært en fest i huset. 15 mennesker++ rundt bordene. Sammen med 10 andre i denne katolske familien reiste de på pilgrimsferd til det religiøse Esquipulas, sør i Guatemala. Det har folk gjort siden sent paa 1700-tallet, for aa besoeke den svarte Jesusstatuen og be.
I dag var de på kirkegården og la blomstre på sine forfedres graver, ettersom de ikke får være her på ’de dødes dag’ 1.november. Det er da de døde kommer hjem igjen. Tusenvis av drager hjelper de døde med å finne hjem, dragene har også som hensikt å holde bort onde ånder. Det blir litt av en begivenhet.

VENNER

Når man er på tur så er det ufattelig greit med venner. Samme dag som jeg begynte på skolen, så begynte også Julie fra New Zealand. Siden har vi hengt sammen. Det er utrolig gull. Det er så godt å ha noen å prate med. I kveld skal vi på en pub eid av et amerikansk ektepar i sekstiåra. Han er musiker, men har aldri kunne levd av det. Når de flyttet ned hit ble han kjent med lokale musikere, og sammen har de dannet husbandet på denne puben, La Pena. Det er en fantastisk mix av latinske toner med folkemusikk. Jeg kan love dere at de ville blitt vel mottatt på Tønder Festival. Vi har vaert der tre kvelder de siste to ukene.

Min mors fetter, Vidar, introduserte meg for Lissa, en professor ved et av de største mellomamerikanske universiteter. Hennes foreldre bor i Antigua, og jeg har fått gleden av å komme på middagsselskap til noe som må være det flotteste huset og beste maten i Antigua. Herlig selskap sammen med Guatemalas fremste arkeolog og andre personligheter. Helt fantastisk moro. Slik går nå dagene. De er fulle av kontraster. Ved å bo i en vertsfamilie og ha venner litt høyere på strå..så forsøker man å vandre rundt litt som en kamelon.

Noen av dere savner kanskje skitne røvere, kameraknabbing, frustrasjon og timelangt avhør på politistasjon? Jeg tenker at det finnes morsommere (for meg) ting å skrive om. Jeg følte meg litt nedfor i ca 24 timer..men det er nå et tilbakelagt kapittel. Det skjer så mye bra her :-)

Jeg har byttet spansklaerer. Hver uke saa kommer de og spoer om vi er fornoeyd med laereren og fremgang. I forrige uke saa foelte jeg det toppet seg litt, og at jeg ikke gledet meg til aa komme til time, saa jeg valgte den enkle loesningen. Hadde jeg visst at han naa er uten jobb for ei stund..toeffe realiteter..saa hadde jeg sikkert ikke hatt hjerte til aa gjoere det. Men sett fra en annen side saa hadde jo ikke hun jeg har naa hatt jobb om ikke.. Hmm. Jeg har det ihvertfall kjempegoey naa. Jeg snakker i forholdsvis greie setninger om jeg faar tid paa meg :-)

Jeg kommer direkte fra salsatime naa. Det er veldig goey..men forbaska utfordrende. Heldigvis saa har de sanger som teller rytmen. Mitt gehoer er lavmaal. Skal proeve et par timer til..saa faar vi se. Som jeg nevnte saa foeler jeg det er en viss machokultur her..det samme gjelder dansingen. Mannen er totalt konge paa salsagolvet. Det er ei utfordring for meg som i utgpkt er litt servil :-)
Haaper alt er vel med dere hjemme, at Pappa har det bra, at Norge gaar til EM, og at Start holder seg i eliten :-)

Vil bare legge til at jeg har faatt lov av familien aa legge ut bilder.

Med vennlig hilsen Steinar