En grensebrytende dag

Aa krysse landegrenser kan gjoeres enkelt og vanskelig. For min reisepartner passet det best med en direkte foersteklassesbuss, mens jeg hadde litt mer tid, og gikk for den litt billigere og litt mer spennende melkeruta. Saa fremt man kommer helskinnet fra det saa er dette helt klart aa foretrekke. Det ble litt mer spennende enn jeg hadde tenkt :-)

Jeg hadde paa forhaand kjoept en billett som skulle ta meg fra Antigua til Tapachula i Mexico. Reiseagenten min soerget for aa faa meg inn til hovedstaden og henviste meg til den riktige bussen. Jeg var den eneste utlending blant 50 chapiner (guatemaltekere). Bussen kjoerte umiddelbart etter min paastigning, en halvtime foer den tida jeg var fortalt den skulle dra. Jeg tenkte at jeg burde spoerre en gang til hvor den skulle..og det kom frem at reiseagenten ikke holdt alt han lovet, iom at denne bussens endestasjon var en god time unna Tapachula.

I loepet av den seks timers reisen mot grensa, gikk tankene fire aar tilbake og til serenedipity oeya i det indiske hav . I likhet med bussene paa Sri Lanka, og kanskje i enda stoerre grad, saa er bussene et medium for folk som har ting de oensker aa ha sagt, eller solgt.
Det brygger opp til presidentvalg (kommende soendag) i Guatemala, og den foerste taleren paa bussen var en ivrig, og kanskje litt vel aggresiv etter min smak, tilhenger av Otto Perez som stadig tar innpaa Alvaro Colom i det som kan bli doedt loep til helga. Det kan av og til gaa litt heftig for seg, saa mens velgerne gaar til urnene har jeg valgt aa soeke midlertidig asyl i Mexico.

Etter den politiske budbringeren sto de frem en etter en. Blant andre, han som hadde all verdens vidunderligheter samlet i en krem. Ved aa bruke denne kremen kan du bli frisk fra hva som helst. Best av alt, den kostet kun 7 kroner.
En som vant gehoer blant passasjerene var evangelisten. Katolisismen staar sterkt blant de lavere sosiale lag i Guatemala (deriblant min familie som har en Jesusfigur samt et kors, begge paa hoeyde med meg, staaende i stua ) Da han spurte om vi hadde funnet Herren, og var klar over at Jesus var var verbet og ikke substantivet i livene vaare, saa var det mer respons paa bussen enn tidligere.
Personen som fikk mest sympati hos meg, var han som forkynnet om fornuftig kosthold og hygiene. Han solgte et piratkopiert blad som inneholdt masse raad som jeg tror kan komme godt med i de fleste husholdninger.

I de stoerre byene langs veien mot grensa; Esquintla, Mazatenango, Retalhulen og Coatepeque hadde vi fem-ti mminutters pauser. Paa den tida var det uraad aa forflytte seg ut. Bussen ble nemlig fylt opp med selgere av alle slag; hamburgere, frukt, bakst, aviser, og ikke minst, saft og brus. Det er hoey arbeidsledighet i Guatemala, og mange om beinet naar det skal selges ting. Voksne mannfolk kjemper om aa faa vaere den som faar solgt deg en brus. Prisen prutes ned, og de sitter igjen med en quetzals fortjeneste (70 oere). Jeg tror ikke det er noen enkel hverdag.

De mennesker som ; mangler lem, er blinde eller paa andre maater er fysisk hindret fra aa jobbe, karrer seg inn i bussene og ber om penger. Man har ikke gode velferdsordninger som kan sikre dem verdige liv. I mens vestlige msk ikke er vant med aa gi penger til tiggere(eller jeg snakker kanskje bare for meg selv), saa er guatemaltekerne flinke til aa gi en en eller to quetzaler naar de passerer.

Det maa sies at man kjoerer gjennom storslaatt natur paa vei mot grensa til Mexico. Det er saa mange vulkaner i Guatemala, og de ruver saa majestetisk. Paa klarvaersdager (som gaarsdagen) saa er det helt fantastisk.

Da jeg ankom den guatemalske grensebyen Tecun..(ja Johannes..det var som aa ankomme Badulla) Veiene var haaploese. Og jeg ble tatt med til ´busstasjonen´hvor fem sykkeltaxier stod klar for aa ta meg til grensa. Pengene mine, samt passet mitt, var gjemt paa den beste plassen jeg vet paa kroppen. Jeg gjorde en daarlig deal med en pengeveksler..og fikk vel 60% av verdien da jeg vekslet inn 20 dollar i mexicanske pesos. Han mente jeg ikke ville klare meg til Tapachula med det..men guideboken min sa noe annet, saa jeg forklarte at det var alle dollarene mine.
Jeg hadde en anelse om at det ikke var saa langt til grensa, men det var ikke sjans for for aa faa noen til aa hinte om retningen, saa jeg avtalte en rimelig pris(15 quetzales) med en sykkeltaxi. Underveis til den den guatemalske grensestasjonen forklarte sjaafoeren meg at jeg etter aa ha faatt stempel ut av Guatemala ville jeg trenge sykkeltaxi de 5 km til den meksikanske grensestasjonen. Dette var sjaafoeren villig til aa gjoere for 160 pesos (det noeyaktige beloepet som jeg fikk utbetalt av pengeveksleren). Endelig forsvant naiviteten hos denne karen, og jeg ble saa sint som jeg bare kan huske aa ha blitt en gang foer i Borella junction i Colombo. Paa dette tidspunktet kunne jeg se grensestasjonen..saa jeg gikk av, brukte et par av de kjipe ordene jeg har laert paa spansk, og vi forlot hverandre i sinne.
Etter aa ha betalt 7 ureglementerte kroner til damen som stemplet passet, saa kunne jeg spasere over broa til Mexico. Det viste seg aa vaere en 500 meters nydelig gaatur (og ikke de 5 km jeg var forespeilt av taxisjaafoeren..surprise surprise)

Jeg var blitt advart mot Mexico og kjeltringer, men alt det kjipe jeg opplevde denne dagen, skjedde paa guatemalsk side.

Noen sa en gang at; naar noe hoeres for godt ut til aa vaere sant, saa er det antakeligvis det.. Dette gjelder ikke taxier fra Ciudad Hidalgo til Tapachula (45 min i en combibil). Denne kostet mindre enn den lille kilometeren paa sykkeltaxi. Jeg ante litt uraad da jeg satte meg inn..for hvordan kunne dette loenne seg? Men etter at jeg satte meg inn kjoerte vi en liten runde i byen..folk dukket opp fra overalt, og vi var plutselig 18-20 stk i 14 seter. Det fikk meg til aa foele bedre, da visste jeg at jeg ikke kom til aa bli robbet :-) Det var en nydelig varm dag, og deilig aa vaere paa mexikansk side. Etter eget oenske slapp de meg av paa busstasjonen..jeg foelte at det ville vaere best aa bare komme seg videre. Grensebyer er et sted hvor man har lettere for aa bli lurt enn andre... Etter et nydelig mexikansk maaltid med masse sterk salsa og en papayajuice, saa kom jeg meg paa nattbussen til Oaxaca. Der er jeg naa. Fantastisk by, som jeg forteller om en annen gang. 1.og 2. november feirer de ´De doedes dag´ her, bedre enn noe annet sted har jeg hoert. Gleder meg veldig :-)