STILLEHAVSKYST OG FUGLEDRITT
I 1879 mistet Bolivia sin kystlinje mot Stillehavet til Chile. Ifølge bolivianere så føyer det seg inn i en rekke av historiske overtramp mot Bolivia. Det er verken glemt eller tilgitt. Chiles havneby Arica setter stadig nye omsetningsrekorder i varer fra Bolivia (La Razon 20.01.2008), og det økonomiske tapet ved ikke å ha kystlinje er merkbart.
For et par år siden holdt Postvesenet i Bolivia en konkurranse blant skolebarn hvor man skulle prøve å lage et tilsammen 50 kilometers brev og sende det til FN. Nesten alle brevene begynte som følger: ”Kjære Kofi Annan. Jeg vil gjerne fortelle deg om den fantastiske sjøen vår, og jeg vil be deg om å hjelpe oss å få denne sjøen som ble stjålet av Chilenerne tilbake på våre hender”.
Hvert år den 23.mars (Dia del Mar) feirer man helten fra Stillehavskrigen, Eduardo Avaroa, på Plaza Avaroa i La Paz. Her er det en flere etasjers høy statue av ham. Statuen viser en fallen mann, men han strekker ut den ene armen som for å oppfordre til fortsatt kamp. Denne armen er en yndet hvileplass for La Paz’ fugler
:-) , og fugledritt, det var det Stillehavskrigen handlet om.
Før Eyde og Birkeland fikk fart på kunstig produksjon av gjødsel, så var guano-ekskrementer verdifulle til bruk i både gjødsel og sprengstoff. Bolivias kystområde var rikt på dette. Utvinningen ble derimot drevet av et Britisk-Chilensk selskap som bare ventet på et påskudd til å erklære området for sitt. Da et jordskjelv ødela masse omkringliggende landsbyer og Bolivianske myndigheter innførte en 10% skatt på guano for å finansiere gjenoppbyggingen av landsbyene, så grep Chile muligheten og erklærte krig mot Bolivia. Eduardo Avaroa tapte krigen for Bolivia, men er fortsatt feiret som en helt, og Bolivia nekter å glemme tapet av sin kystlinje.

SØLV OG TINN
Fugledritt er ikke den eneste naturressursen som er blitt stjålet fra Bolivia av andre land. Mest berømt er nok sølvgruvene i Potosi som oppfylte spanjolenes drøm om rikdom i Sør Amerika. Potosi ble Sør Amerikas Paris, og det ble sagt at man kunne bygge en bro av sølv fra Bolivia til Spania. De innfødte indianerstammene jobbet i gruvene. Spanjolene foretrakk Aymara- og Quechuaindianere fremfor afrikanske slaver. De afrikanske slavene tålte ikke høyden, og døde for raskt.
Da Bolivia fikk sin frihet fra Spania i 1825, var det etterkommere av spanjolene (mestiser) som overtok lederskapet. De fortsatte vanstyret, og mistroen til statsledere fortsatte. I løpet av Bolivias 183 år så har det vært 190 politiske kuppforsøk.
På 1900-tallet tok tinn over for sølv og guano som den viktigste naturressursen. Det var fortsatt indianerne som jobbet i gruvene. Det gikk gradvis nedover med tinnproduksjonen, og da London Metal Exchange i 1985 stoppet all handel av tinn så førte det til stor arbeidsløshet og inflasjon i Bolivia. Inflasjonen var ikke enestående for Bolivia, men rammet også nabolandene. 250 000 bolivianos var lik en dollar, i dag er 7,5 bolivianos lik en dollar.

COCA
Mange innfødte så på nedleggingen av tinngruvene som nok en skuffelse over statslederne. De flyttet fra gruvesentrene på Altiplano ned til lavlandet og begynte å dyrke den tradisjonelle cocaplanten, som de hadde gjort før gruvedriften startet. Den vanlige mannen i gata tygger cocablader for energi. Hver gang man føler seg litt uggen så er løsningen coca-te, og det har jeg fått bruk for en del ganger her. Det som er litt uheldig med denne planten er at den også utgjør råstoffet for kokain. Det har vært et sterkt internasjonalt press for å få Bolivia og de andre landene i Andes til å forby produksjonen av coca.
For to år siden valgte Bolivia en indianer som sin president. Ca 65% av Bolivias befolkning er indianere. Likevel tok det 180 år før det ble valgt en innfødt president. Evo Morales var også fagforeningsleder for coca-dyrkere. Han mener at vesten ikke forstår hvilken viktig tradisjonell og kulturhistorisk funksjon cocaplanten har. De fleste produsentene selger sine cocablader på det lovlige markedet, men det er grunn til å tro at rundt halvparten går til illegale markeder. For bolivianere så er det ikke coca som er problemet, men etterspørselen etter kokain. President Morales sa i en tale: ”Utrydd kokain, men aldri utrydd coca” til en jublende folkemengde.
Et standardargument som blir brukt er: Hvem er ansvarlig for alkoholisme? Den som dyrker kornet? Den som lager det om til alkohol? Eller den som drikker det?

FOTBALL
Bolivia føler seg lite forstått av det internasjonale samfunnet. En sak som har herjet avisene de siste ukene, er FIFAs avgjørelse om at man ikke kan spille internasjonale fotballkamper over 2750 m.o.h. Sist helg åpnet en brenn ny stadion i Oruro (to timer utenfor La Paz), en av de mest moderne på det sør amerikanske kontinentet i det nest fattigste landet (etter Haiti). Den er nå gjort ubrukelig for internasjonale kamper av FIFA.
Jeg støtter kritikken som kommer mot FIFA, og mener at alle land må ha rett til å spille under sine lokale forhold. Landslagsfotball har en egen sjarme fordi man ikke kan kjøpe seg til kvalitet. Jeg kan forstå at klubbene som betaler de skyhøye lønningene ønsker å skjerme sine spillere for spill i høyden. Men jeg mener at pengeklubbene i Europa har fått for stor innflytelse på spillet fotball, og FIFA bør ha et ansvar for å ivareta landslagsfotballen på en god måte.
Løsningen for Bolivia blir at spillerne deres må reise til Santa Cruz i lavlandet, å spille kamp i et klima de ikke er vant med. For Bolivias spillere spiller ikke på rike klubber som har mulighet til å påvirke Sepp Blatter og guttas beslutning.