Alalay

Siden jeg ikke har hatt tid til aa skrive noe selv...saa kommer det her en presentasjon av Alalay klippet fra internett:


La Paz, hovedstaden i Bolivia, preges av mye fattigdom og dessverre går dette ofte utover barna. Mange barn fl ykter derfor hjemmefra, eller blir kastet ut på gaten, hvor flere kan bli boende resten av livet.

En av dem som så dette og som bestemte seg for å gjøre noe med det var Claudia Gonzales. Som ung ingeniørstudent møtte hun i 1989 den 8-årige gategutten Joaquin, et møte som forandret livet hennes.– En dag på universitetet fikk jeg øye på den lille gutten som var kledd i møkkete fi ller og som ble kastet vekk fra gressplenen utenfor universitetet. Etter forelesningen gikk jeg bort til guttungen og spurte hva han het, hva han drev med og om han ville spise middag sammen med meg. Etterpå ga jeg ham telefonnummeret mitt og sa at han kunne ringe hvis han trengte noe, forteller Claudia.

Og Juaquin, som han het, ringte – flere ganger. Slik utviklet det seg et vennskap og et møte med en brutal verden som inntil da var nokså ukjent for Claudia.– Det var som om jeg fikk min livsoppgave der og da. Som om jeg fikk svar på hvorfor nettopp jeg eksisterer. Jeg følte rett og slett et veldig sterkt kall til å hjelpe gatebarna, sier Claudia engasjert.
Claudia kjøpte nye sko til Juaquin, tok ham med hjem, vasket ham og lot ham bo hjemme hos seg. Etter noen måneder kom imidlertid politiet og tok gutten med seg. Det var ikke lov til å ha en mindreårig boende hjemme hos seg uten tillatelse.– Politiet sa det var bedre at han bodde på gata. Da skjønte jeg at myndighetene ikke bryr seg om de hjemløse barna. Å kjempe for små menneskers rettigheter er ikke lett når samfunnet så og si behandler gatebarna som narkomane eller kriminelle. Gatebarnas skjebner er som dype sår, sår som det bolivianske samfunnet og staten bør se sitt ansvar i å lege, mener Claudia.

Et hus, tre mottakssentre, en barnelandsby...Claudia Gonzales åpnet derfor et hus for gatebarn i sentrum, som etter hvert har utviklet seg til tre mottakssentere og en barnelandsby 40 minutter utenfor byen. I barnelandsbyen bor rundt 120 barn i alderen 3 til 18 år. De er oppdelt etter kjønn og alder i forskjellige hus.
En voksen har ansvar for hvert hus, hvor barna får hver sin oppgave som å vaske opp, hente mat og feie. Alalay har også bygd en skole i området som både barn fra Alalay og nabobygdene går på. Etter skoletid venter lekser og arbeid på forskjellige verksteder. Der får de opplæring i sying av klær, snekring og baking. Før jul blir tingene de har laget solgt fra boder i byen. Det blir lagt stor vekt på kristne verdier og Alalay er i tett samarbeid med en kristen menighet i La Paz. Alle fra Alalay drar i kirken på søndager og deltar også aktivt i arbeidet i kirken. De har også tilbud om å delta på ungdomsmøter, samtalegrupper og misjonsopplæring i regi av menigheten. Mange barn har kommet seg ut av det vanskelige livet på gata og har nå en jobb og et nytt liv på grunn av Alalay.

Strømmestiftelsen støtter driften av Alalay og Claudia Gonzales ble i 2001 overrakt Strømmestiftelsens Hjelp til Selvhjelppris for sin enestående innsats for Bolivias gatebarn. Alalay er fremdeles et levende bevis på at det nytter å hjelpe.

Kilde:
http://www.profitbase.no/no/agenda/1_2007/sider20_21.htm

Youtube:
www.youtube.com/watch?v=YHoo1owZ04o
paa denne videoen finner dere de fleste kidsa hvor jeg jobber