Bolivia

Det er nå tre og ei halv uke siden jeg kom til Bolivia. Det er mange inntrykk som svirrer i mitt hode når jeg skal beskrive landet, eller byene La Paz/El Alto, siden det er de deler av Bolivia jeg kjenner best. Det er et herlig sted som jeg anbefaler alle reisende.

Kaotisk
Gatebildet i markedsgatene i El Alto er herlig kaotisk. Her har jeg hatt noen av mine beste stunder. Noen ganger med mp3-musikk på øret for å lukke ute lyder, bare lar folkemengden føre meg frem, det er så trangt at man ikke alltid kan velge selv hvor man vil gå. Andre ganger uten musikk for også å høre kaoset, stemmene fra selgerne, tutende biler, høy musikk. Jeg elsker det, og vet jeg kommer til å savne det.

Sjarmerende
De fargerike Aymara (indianerbefolkning)- damene som selger sine saker på markedene er linet opp side ved side, med stort sett med de samme varene. Når jeg velger å gjøre handel med en av dem, hagler det med kommentarer fra de andre; Hvorfor kjøper du ikke av meg? Smilene sitter løst, og det er lett å komme i prat. Markedet er ikke bare en viktig inntektskilde for dem, men også en viktig sosial arena.

Billig
Man kan leve veldig billig her om man vil. Spesielt billig er det å bruke kollektivtransport i Bolivia. Bensinen er sterkt subsidiert av staten og koster i underkant av 3 kr literen. Jeg kjenner ikke detaljene men President Morales har vel en god avtale med Hugo Chavez om oljeleveranser. Uansett så gjør det transporten billig. Vi har 4 kategorier av kjøretøyer: buss, minibuss, trufi og taxi. Jeg bruker stort sett minibuss, som er en Toyota Hiace hvor man får stuet inn 15 mann, og i nødstilfeller Trufi, som er en vanlig bil hvor man sitter 7 stykker. Vanlig buss tar for lang tid, og taxi er for dyrt i det lange løp. Det er stor konkurranse i persontransportnæringen, og masse trafikk i sentrum av La Paz. Det har ført til begrensninger i ferdsel i sentrum. Hver Taxi har en dag i uken hvor de ikke har lov til å kjøre i sentrum. Politiet virker, i tillegg til taxi-næringen, som den største yrkesgruppen i La Paz. De virker å være mer opptatt å sjekke førerkort enn å gripe inn der hvor jeg syntes det burde blitt grepet inn. Sammen med to politimenn var jeg vitne til at ei dame ble slått av sin mann, og det ble et basketak hvor hun til slutt måtte følge med ham. Jeg sto like lamslått som politiet og turte ikke gjøre noe.

Temperamentsfylt
Ettersom det er mye konkurranse i taxi-næringen så kan det også utvikle seg konflikter. På motorveien til jobb en dag var det en annen minibuss som to ganger kuttet over i min minibuss’ veibane, slik at vi måtte stoppe helt opp for ikke å krasje i den. Det endte med at min sjåfør gikk ut og delte sjenerøst ut slag til den andre sjåføren, også noen av mine medpassasjerer følte for å delta, men etter litt munnhugger så løste det seg opp og vi kunne kjøre videre.

Spennende
Bolivia kan skryte på seg å ha Verdens Farligste Vei. Det er et yndet turistmål for de som søker seg litt spenning. http://www.thedeathroad.com/ Veien begynner en liten times kjøring utenfor La Paz på ca 4600 m.o.h. og man sykler ca 60 km og ender opp på ca 1700 m.o.h. Jeg syklet sammen med to engelske venninner som også jobber frivillig her. Det var en utrolig spennende seanse. Man måtte hele tiden holde konsentrasjonen oppe på denne grusveien ettersom det bare to meter til venstre var et fall på flere hundre meter. Flere ganger i løpet av turen hadde jeg hjertet i halsen over hvor nær jeg var å miste kontrollen. Det var uansett veldig morsomt, og ei kjempegod treningsøkt. Vi endte opp i svømmebassenget på et hotell, med en tre-retters lunch….og vi tenkte at alle advarslene mot å velge en billig reiseagent var bare tull, for denne dagen hadde jo vært helt topp.

Spennende 2
Men vi skulle jo hjem også :-) Van’en som skulle ta oss hjem var ikke i kjempebra stand. Det varte ikke mange kilometrene før ulyder og dårlig lukt spredte seg i bussen : første mekanikerstopp. De som kjenner meg vet jo godt at jeg ikke kan gå inn på de tekniske betegnelser ved disse operasjoner. De fjernet nå uansett et stort deksel som gjorde at vi som satt i bilen kikket rett inn i motoren. Kort sagt så ble det mye røyk og varme. Med litt fiksing så mente den smilende og optimistiske sjåføren at dette skulle bli bra. Det eneste negative var tikkelyden i motoren og det faktum at vi bare kunne kjøre på andre giret..slik hanglet vi videre, jeg hadde hjertet i halsen da vi skulle kjøre forbi lastebiler i oppoverbakke på de svingete veiene. Den ene gangen var vi veeeldig nær. Etter den tredje mekanikerstoppen fant vi ut at det kanskje ville være best for oss å haike de 4 milene tilbake til La Paz. Her stod lykken oss bi, og vi fikk haik med et par som kjørte oss rett til en fantastisk kaffebar med masse gode kaker. Det ble en herlig slutt på dagen.

Skittent
Jeg er litt fanatisk når det kommer til søppel, jeg hater søppel. Dette samsvarer dårlig med å være her. Når man er i El Alto skal man være utrolig dyktig for å finne ei søppelbøtte. Gata er søpla. Til gjengjeld har de ganske mange folk som rengjør gatene hver morgen (flere enn vi var i Farsund Kommune i fjor sommer :-) ) I et land med høy arbeidsledighet så er det nok en måte å holde folk i arbeid på.

Fattigt
El Alto (ca 800 000 innb) er den fattige tvillingbyen til La Paz. Selv om La Paz ikke er en saa veldig rik by, saa oppleves det som to forskjellige verdener. Jeg jobber med barn som til en viss grad ikke har skikkelige klær og sko, og som ikke har opplevd hjemmets trygge rammer, og ikke vet hvordan man skal ta vare på seg selv i form av hygiene og næring. De er ikke fattige på smil og varme, de kan sjarmere enhver. De er tøffe og kule, men trenger masse hjelp og guiding.

Det som gjør livet interessant for meg er mulighetene til å realisere drømmer. Avhengig av nøkternheten i drømmene deres så vil kanskje noen av gutta på barnehjemmet få oppfylt sine. Men ved å ha mistet verdifulle år, omsorg og kjærlighet har gutta fått en utrolig skjev start på livet.

Fargerikt
I disse dager forberedes karnevalet som finner sted 2-5.februar. Den siste uka saa har gatene vaert fylt med oevinger til festen. Det vil bli fargerikt, vakkert og med masse lyd. Skjoennhetsdronningene ble kaaret i gaar og de pryder dagens utgave av avisen La Razon. Barna, som for tiden har skoleferie, har ogsaa sin spesielle oppladning til karnevalet. Om man ennaa ikke har blitt truffet av en vannballong saa har man ikke vaert nok ute i gatene.

Utfordrende
Jeg er glad for at jeg har fått oppgaver utover det å være på barnehjemmet. Det er givende både for språk-, fag-, og kulturkunnskapene mine og få lov til å ta del i utviklingen av gymfaget ved Alalays skole i Alto Lima

Politikk
President Morales har hevet de fattiges situasjon i landet ved å tildele dem midler til deres barns helse og utdanning. Pengene må hentes ved en offentlig institusjon, og man må ha et fødselssertifikat av barnet og dokumentasjon på at pengene fra forrige utbetaling ble brukt på barnets helse og utdanning, for å få den neste utbetalingen.
Hver morgen når jeg kjører opp Prado (hovedgata i La Paz) er det flere hundre meter kø utenfor the Court of Civil Justice, hvor folk venter for å hente sine midler.

og gratulerer med dagen til Tante Solfrid :-)