En eneste lang fest

USA ble en fest av en ferie. Etter glimrende oppvarting hos Vidar og Kathy gikk turen en liten halvtime sørover til regionsenteret Boston. Timmy ga meg en aldeles glimrende glimrende guidet tour av Bostons indre bykjerne. Han kunne by på historiske fortellinger, politiske anekdoter og samtidsinfo. Gatene og bygningene er godt preserverte. Spesielt i området Beacon Hill hvor Timmy og Kaity bor hvor det er masse hyggelige smaagater i gammel stil med gamle lyktestolper og steinbelagte gater. Om det er noen av dere som skal besøke Boston ei gang så er et biblioteksbesøk et must. Nå har ikke jeg vært i biblioteket i Alexandria, og heller ikke så mange andre steder J , men dette må da være et av de peneste. Jeg tror jeg må si at det er det peneste bygget jeg har vært i! Boston har et område som kalles Back Bay (som utgjør et ganske stort areale). Her gikk tidligere sjøen inn, men det ble fylt inn ca 100m i året i en periode, og det ble skapt verdifulle tomter. Her ligger blant annet Newbury Street, Bostons mest berømte handlegate, samt Fenway Park (Red Sox’ hjemmebane), ytterst mot elva har de spart et stort parkområde for rekreasjon.

Boston var foroevrig fylt med kulturelle begivenheter. Det var flere forskjellige festivaler (musikk og film) mens jeg var der. Paa Boston Green dumpet jeg innom det som kunne minne om etterlevninger etter Woodstock. Man kunne nesten bli hoey paa passiv roeyking. Innimellom de repetetive appellene om fri hasj fikk bandet ogsaa tid til aa spille litt musikk.

Det tetter seg virkelig til i amerikansk baseball om dagen. Med faa kamper igjen saa er det nesten doedt loep mellom Boston Red Sox og NY Yankees . Rivaleriet kan vel best sammenliknes med 80-tallets strid mellom IK Borhaug og Farsund IL . Jeg fikk virkelig opp interessen for sporten . Det er mye takket vaere at Timmy i Boston og Bill i NYC bidro med uvurderlige nyanser og detaljer til spillet :-) For dere som oensker et innblikk saa kan jeg anbefale dere Billy Crystal-filmen , 61, som en myk start :-)

I fraternitiene paa de amerikanske universitetene foelger det masse opptakskrav. Et av de Smoots maatte igjennom var aa maale den lengste broa i Boston i sin egen kroppslengde.

BRYLLUP

Rich og Steph bød opp til to dagers bryllupsfest i Danvers like utenfor Boston. Veien opp dit bød vel på den mindre pene siden av landet. Et slags sub/ruralt område med kjedebutikker og glorete skilt i ca 20 minutter. Men da vi kom til Glen Magna Farms, herregaarden hvor det hele skulle skje, aapenbarte idyllen seg. Settingen var nydelig; en vakker hage, straalende vaer, feststemte folk, heftig middag, alt hva man maatte behage av drikke, dans paa terassen, en nydelig brud og roerte svigerforeldre

Bildet av brudeparet er fra ´rehearselen´dagen foer bryllupet.

Manhattan

New York, assa. Der skal man ikke vaere redd for aa dra. Det er saaaa goey der! Min fars kusine, Liz,og mannen Lee, var mitt vertskap for det meste av tiden. Sammen med den nyanskaffede hunden, som jeg tror kan komme til aa hete Bolle (den har litt aa leve opp til etter forgjengere som Kompe , Lefse og Kringle :-) ), bor de midt i sentrum. Paa rommet mitt sovnet jeg til lysene av Empire State Building, morgenkaffen hadde jeg paa den andre terassen skuende utover East River og FN-bygget.

Om det skjedde mye i Boston saa er det ihvertfall tilfellet med New York. Pick and choose. Little Italy bugnet av musikk, mat og liv under den aarlige San Gennaro festivalen. Tore (fra studietiden i Krsand) ga meg en rundtur paa Columbia University hvor han tar sin master. Jeg er groenn av misunnelse ! Den guidede touren i FN-bygget var spennende og informativ, om enn litt vel effektiv. Vaar italienske guide dyttet oss gjennom de viktigste saler og utstilling i loepet av en liten time. ´Do you have any questions, well then, let´s move on´ klarte hun aa si uten aa trekke pusten. Jeg var der den siste dagen foer den nye generalforsamlingen skulle innsettes. Mange beslutninger ble tatt. Det var en ydmyk bondesoenn fra Lista som saavidt turte traakke paa det teppebelagte gulvet i den spennende salen. Jeg rakk dessverre ikke aa se noen kjente storpolitikere paa de 20 sekundene jeg fikk i General Assembly :-(

Oeyeblikket: Det var flere enn meg som stoppet opp da en gammel dame i rullestol trillet rett ut i lyskrysset ved Foley Square paa roedt lys. Hun unngikk saavidt aa bli paakjoert av en bil i hoey fart, for saa aa trille videre som om ingenting hadde hendt. Det ble masse blikkontakt mellom de ellers saa travle fotgjengerne, himling med oeynene, en stummende stillhet, det foeltes som vi alle hadde delt noe spesielt.

Fra kjendishjoernet:

Bodde ved den originale Cheers-baren i Boston
Lunchet med Tore paa Tom´s Restaurant (kulisse til Seinfeld)

Hadde middag med Mitt Rommneys personlige pressefotograf. Spennende :-)
Gjorde nesten ring-spring paa doera til John Kerry (litt kylling der ja)

Fra tilfeldighetenes hjoerne:
det foerste som skjedde i Boston var at jeg moette Ashley(fra studietida i England) paa gata. Liten by,assa.
Jeg hoerte noen norske ord paa gaten i NYC og det viste seg at damen jobbet ved Sjoemannskirken og at den var like i naerheten. Det var en kjaerkommen vaffel etter mange timers sightseeing :-)


New York ble en multikulturell kulinarisk reise hvor jeg fikk smakt tex-mex, sushi, kinesisk, italiensk, meksikansk, amerikansk og hjemmelaget mat :-) Et av maaltidene ble inntatt i Chinatown sammen med mine meget hyggelige tremenninger paa min mors side, som jeg bare vagt kunne erindre aa ha moett i Fuglevika ei gang for lenge siden.

Den ene dagen var jeg saa heldig aa faa vaere med paa den private middle-skolen hvor hun underviser. Jeg fikk vaere med baade i en engelsk- og historietime. Det var noen meget skarpe tolvaaringer jeg moette. Utdanning er virkelig hoeyt prioritert i statene, og foreldre betaler en hoey pris for at barna skal faa en best mulig saadan. Det er beundringsverdig, men har nok ogsaa sine baksider i stoerre klasseskiller og hoeyt prestasjonspress paa elevene. Jeg synes det er noe spennende med prestasjonsorienterte miljoer. Mennesker kan hente frem mye positiv energi om insentivene er tilstede. Jeg har sett masse solsider ved det amerikanske samfunnet, man finner muligens det man soeker etter, for jeg kunne nok ha funnet mindre pene offentlige skoler i Bronx. Men ut ifra mitt skolebesoek, det lille jeg saa, saa ble jeg ganske imponert over den amerikanske skole.

Etter to uker i USA maa jeg innroemme at jeg har litt mer forstaaelse for de som er politisk blaae i tankegangen. Vi faar se hva et halvt aar i latinamerika vil gjoere med meg :-)

Paa soendagskvelden tok Liz meg med paa en jazzgudstjeneste i en Presbyterian Church. Pastoren var en interessant mann med masse aa fare med. Jeg satte pris paa den opplevelsen. Baseballkampen paa Yankee Stadium vil staa som en av hoejdarne . Yankees vant knepet 2-1 mot Baltimore, hele stadion(40-45000) stod oppe i siste inning da Mariano Rivera kom inn for aa avgjoere kampen :-)

BROOKLYN

De siste dagene av mitt USA-opphold tilbragte jeg hos pappas kusine og fetter i Brooklyn. Brooklyn var jo et kjerneomraade for norsk-amerikansk bosetting spesielt i perioden 1920 til 1970 da det var paa det meste 100 000 nordmenn som bodde her. Det er fantastisk aa hoere Arvin og Ellen snakke Listadialekt uten noen gang aa ha bodd i Norge. Mange nordmenn, deriblant mine besteforeldre, reiste over dammen for aa soeke lykken. De tok seg jobber i b.la bygningsbransjen, mine fars tanter livnaerte seg som syersker.

Fortsatt finnes det spor av et norsk miljoe, da spesielt rundt samfunnshuset og baren, Gjoea (navngitt etter Roald Amundsens skip) Bakverk var vi aa handlet paa det danske bakeriet, Leskes. Da jeg besoekte Sjoemannskirka fortalte verten meg at han hver soendag kjoerte rundt med en minibuss og plukket opp norsk-amerikanere i Brooklyn for gudstjeneste og kirkekaffe.

Jeg har vaert i Brooklyn foer, men det er utrolig hvor lite man faar med seg ved aa kun bruke subwayen. Denne gangen tok Arvin meg med paa en guidet tur rundt deler av Brooklyn og Coney Island. Det bor tett opp i mot tre millioner msk bare i denne bydelen .

Tusen takk, USA! Takk til dere som tok i mot meg ; Kathy og Vidar, Kaitlin og Timmy, Liz og Lee, Ellen, og Arvin. Dere har vaert fantastisk gjestfrie. Og takk til alle dere jeg traff under oppholdet :-)

4 kommentarer:

Anonym sa...

Utrolig moro å lese om USA-turen din, Steinar. Gleder meg til å ta meg en tur over. Du blir med å guider meg litt ikke sant? Ein Feda-gutt i statan??? Ja eg veit nå ikkje...
Godt å høre bryllupet gikk bra. Trivelig å se kara har det fint.
Nå er vel du i Latinen, tenker jeg. Sender deg en melding nå fordi jeg har mistet lappen med det beløpet jeg skylder deg. Så hvis du ikke får melding, get back to me here, bud!
Take care og alt det der! I dag kommer Sam og Neil til Mandal. Vicky gleder seg noe voldsomt og har vasket huset helt siden hun fant det ut sist uke. Vi snakkes!

Steinar sa...

Det er klart at jeg blir med tilbake til USA :-)
Har du vist Vicky den norske filmen 'Stoev paa hjernen' (fra 60-tallet, tror jeg) Du maa hilse henne masse , og ogsaa Sam og Niels. Haaper dere faar noen fine dager
Jeg har kjoept meg en Guate telefon. Nummeret er (512) 4111-6967
Jeg har det helt topp :-)
Steinar

Anonym sa...

Hei! Prøvde å ringe deg på det nummeret men kom ikke gjennom. Trenger jeg noen flere sifre enn du har skrevet der?

Steinar sa...

Hei Tore :-)
takk for 'efforten'. Det gaar ikke mens jeg er i Mexico. Kjoeper man billige telefoner saa faar man dritt :-) Min telefon virker stort sett i en 2-3 timers omkrets rundt Antigua. Ingen har ennaa ringt meg fra utlandet. Saa det er nok noen ekstra nummer som jeg ikke kjenner til ;-)
Vi faar ta det per mail..
Og saa er det utrolig mye bedre for meg om man poster kommentarer paa et av de to tre nyeste innleggene..det ble litt leting foer jeg fant dette :-) men jeg skjoenner at det var logisk aa bruke samme traaden :-)

Haaper alt staar bra til med dere :-) Jeg kan ringe dere ei gang naar jeg kommer tilbake til Guate.

Steinar